Hjertet som banket for alle, for alltid har stilnet av. To flittige hender er foldet, som aldri tok, men gav. Verdig du gikk gjennom livet, var trofast, ærlig og snill. For alt du var for oss alle, vi minnes og takke vil.
Hjertet som banket for alle, for alltid har stilnet av. To flittige hender er foldet, som aldri tok, men gav. Verdig du gikk gjennom livet, var trofast, ærlig og snill. For alt du var for oss alle, vi minnes og takke vil.
Hjertet som banket for alle, for alltid har stilnet av. To flittige hender er foldet, som aldri tok, men gav. Verdig du gikk gjennom livet, var trofast, ærlig og snill. For alt du var for oss alle, vi minnes og takke vil.
Hjertet som banket for alle, for alltid har stilnet av. To flittige hender er foldet, som aldri tok, men gav. Verdig du gikk gjennom livet, var trofast, ærlig og snill. For alt du var for oss alle, vi minnes og takke vil.
Fine Oddrun ! Me gjekki i same klassen på Åkra skule i sju år, det var ei fine tid på ein fine skule. Dei fire siste åra hadde me det nord-austra klasserommet i 2. etasje, med gode lærar Vie. Eg ser deg så klart for meg på første pult på vindusrekka. Så mange gode minner. Eitt av minnene som får meg til å smila litt ekstra er om den gongen me jentene gav oss sjølv nye navn. Me kalte oss opp etter pappene våre, Du blei Vera etter Vermund, eg blei Toril etter Trygve, me tok dei finaste navna me visste. om. Eit anna minne er når me fekk vera i gymnastikksalen og "halda kjekt", som me kalte det, når noen hadde bursdag. Tusen dyre minner.
Vemodig å lesa at du er borte, Oddrun.
Takk for følget i sju viktige barneår.
Mi medkjensle til familien din..
Kvil i fred.
Jeg tørker tårer ved sengen din.
Du er ikke der, men i sjelen min.
Du lever fortsatt i solens skinn,
i snøens glitter, i våre sinn.
Med glødende hud og hår så stritt.
Du ledet meg med trygge skritt.
Fortalte klokt og bygde bro.
Fra deg til meg, fra da til no.
Du holdt meg på ditt trygge fang.
Eventyr, latter og barnesang.
Fineste dama på jord!
Sov godt kjære farmor.