Til minne om vår pappa, Didrik Hereid.
Pappa var den modigste og sterkeste mannen vi noen gang har møtt. Han har alltid stilt opp for oss om vi har trengt han, samtidig som han har overført mange gode verdier til oss, og lært oss å
Bli selvstendige mennesker. Vi har alltid vært klar over hvor høyt pappa elsket oss. Han sa han var glad i oss hver gang vi snakket med han, og overøste sin kjærlighet i form av gode samtaler og klemmer.
I barndommen fikk vi oppleve å reise til store deler av Europa og Asia, og det var mange utenlandsturer i løpet av et år. Han skjemte oss bort i opplevelser av andre land, kulturer, museer og historie. Han var opptatt av at vi skulle få oppleve mye selv om interessen for museer og historie ikke var like stor for oss som for han. Han var en god støttespiller i Jaran sin musikk karriere og har alltid stått å heiet på Han på sidelinjen i alle prosjekter han har hatt. Evelin var pappajente fra dagen hun ble født, og han selv om han ikke alltid var fysisk tilstede da han alltid var en svært opptatt mann har han alltid stilt opp! Pappa har alltid hatt troen på oss, og har gitt oss gode råd når det har trengtes.
Han fikk oppleve å Bli morfar i januar 2017 da hans datter Evelin fikk en datter - Andrea. Andrea var for pappa livets dessert. En øyensten som han var svært opptatt av og fullstendig betatt av. Andrea har alltid vært svært begeistret for sin «moffa» og har arvet morfaren sin stahet og vilje. Vi skal fortelle Andrea om hvilken fantastisk hjertegod morfar hun hadde - og videreføre til henne de verdiene pappa han har overført til oss!
Pappa var for oss en bauta! Han var urokkelig, og selv om han våren 2013 fikk diagnosen uhelbredelig bukspyttkjertel kreft viste han aldri tegn til verken frykt, svakhet eller smerte overfor oss. Han hadde innstillingen «jeg er ikke syk, jeg har bare kreft». Han var sterk til siste slutt og i våre øyne tapte han ikke mot kreften. Han vant!
Tusen takk for alle gode minner pappa! Takk for Alt du har vært for oss! Vi kommer til å savne deg. Vi elsker deg.
Går det an å summera eit liv gjennom eit lite dikt
Sjølvsagt ikkje… men som livet ellers går det seg litt te, på sikt
Dette diktet som eg håpa at eg aldri nokon gong trong dikta
Etterkvart som eg begynte å tru at livet ditt aldri kunne svikta
Men her står eg etter ei veka som ligg att der bak i tåka
Her sit så mange av dine kjære, som av din bortgang no vert råka
Du elska våren, fargane, eit glas vin og jedna litt chips
Dette æra me i dag med våre fargerike sjal og fargerike slips
Det har dukka opp mange passord te gamle, nedstøva filer denne veka
Heilt frå då eg va for liten te å vara med dokke store å leka
Eg fekk ikkje vara med, då eg va liten, brukte bleier og hadde frekner i heila fjeset
Det va du og Jan Kåre dei som utgjorde kremen i Ysthusneset
Eg måtte sjå på når du gjekk ut på kvelden, av og te itte klokkå sju
Mens eg sat igjen og ynskja at eg sko veksa fort….og ei gru
Etterkvart som bleiene forsvant og freknene la seg te ro
Avanserte eg te håntlangar for dokke store…..grad to
Når dokke bygde hytter langa eg spiker i ein rasande fart
Eg trur vel det va her at ditt yrkesval blei klart
Føler eg er nøydd til å dela eit heilt spesielt minne
Frå den tiå du og Harald ikkje akkurat delte kjærleik på pinne
Hugsar ikkje heilt om eg va sju elle åtta
Men eg vett det var eit par veker itte du hadde lert meg å spotta
Harald og dei sko øvenatta i hyttå dei nettopp hadde bygd
Då han oppdaga at proppen i loftmadrassen hans, hadde gått av med trygd
Han sende meg difor heim for å låna proppen frå madrassen din
Eg følte meg litt kry…jobben som sendebud va med dette min
Men tru for all del ikkje, at dette var ein jobb for ei pysa
Eg fekk ikkje fullbyrda forespurnaden før du begynte å fnysa
I ein sjelden rasande fart blei eg sendt attende
Med klar beskjed at eit slikt lån, kun i draumane hans ville hende
Utan to sekunds pause sende Harald meg i strak retur
Med truslar som hadde blitt strokne i den mest vågale sensur
Slik flaug eg fram og attende, med trugslar i stigande grad
Det er det næraste Ysthusneset nokon gong kom eit blodbad
To timar seinare sat eg heima, under altanen og heiv itte pusten
Med eit vokabular som nok hadde sendt sjokkbølger langs heile kysten
I øyrene va det ei fantastisk breidde av nye gloser som peip
Det va monge hvis dei hadde fått innsyn, som hadde sleppt ner ein geip
Det dreide seg om nye gloser som himtefødning og svimlepip
Og ellers ord, som for dei fleste va utforbi eitkvart begrip
Sjølv om karriera som sendebud, med dette brutalt tok slutt
Lerte eg i dei komande åra, nye ting frå dokke jevnt og trutt
Det er passorda te slike rike minner, som denne veka har dukka opp
Dei vert ekstra dyrebare nå, for framtidige minner med deg har nå sagt stopp
Det er utallige slike minner som til slutt skapar eit liv
For nokon vil minnene om deg Didrik, kanskje gi ein heilt ny giv
Er det slik at når eit hjarta har stoppa, så e det heila øve
Eller er det slik, at dette livet kanskje bare var ein prøve
Ein kan undras øve kven, eller kvifor, eller kvar
Av alle her inne, er det kun du som sit med slike svar
Når eg ser utøve havet av folk, blomar, helsingar og krans
Lyser eg fred over ditt minne Didrik…du besto livet med glans
Bakom tårarna skiner alla lyckiga år.
Til Didriks minne
Raus, alltid interessert, og delte på kunnskap, vennskap. Ord blir fattige, men de gode minnene er mange.
Savnet et stort
Tack för fin vänskap! Du var alltid glad, optimistisk och såg det ljusa i tillvaron. Du har inspirerat oss och förblir en god förebild! Vi saknar dig!
Na zawsze pozostaniesz w naszej pamięci jako człowiek o Wielkiej energii mający wiele pasji. Spoczywaj w pokoju
Na zawsze pozostaniesz w naszej pamięci jako człowiek o Wielkiej energii mający wiele pasji. Spoczywaj w pokoju
Vi vil savne deg, flotte mann❤️
Farvel Didrik
Anne og Hans
En siste hilsen
Fra Bergene Holm
Takk for gode minner
En siste hilsen ifra Monica, Frode og Andreas
Takk for alt du det du gav, takk for alt det du var. Hvil i fred
Hilsen fra ansatte i Hereid Hus og Byggmakker Haugaland
Takk for alle gode stunder.
Fra Erling og Terje