Einar Ludolf Stokke

Mange gode minner etter en flott «onkel fra Amerika». Somrene når han kom på ferie og var på besøk hos farmor og farfar nede i tunet. Det store videokameraet han alltid bar på, de mange videofilmene fra ulike sammenkomster i Amerika, de amerikanske aksenten, det stora gode smilet, gleden han viste når han så hver enkelt.
Takk for alt onkel Einar️.

Jeg vil minnes min kjære onkel Einar, som gikk bort på torsdag morgen. Det var veldig trist, og vi vil savne han masse. Vi så det jo komme da han ble svakere og var 91 og et halvt år gammel. Jeg fikk høre stemmen hans på telefonen forrige mandag og det var gildt, men det var ikke så mye futt igjen. Men han pleide å være full av humør og livslyst. En gang tidligere han var på Norheim bbh lukket han opp døra fra rommet sitt og sang "Gryta hennar mor"...Jeg tror han sang litt på Loftet i Åkra om mandagen også. Men nå har det stilna. Det pleide å sette en ekstra spiss på sommeren på Krossen når han og Cathryn kom hjem fra Seattle i juli. Han filmet oss med et digert videokamera mens vi sang bursdagssangen til han på selveste USAs nasjonaldag den 4.juli. Bildet her er fra 90årsdagen i Bøvågen i 2019. Da var han slektens midtpunkt. Jeg ble glad da han flyttet hjem til Karmøy fra Seattle en stund etter at Cathryn var død. Han hadde nok litt utferdstrang. Han kjørte først rundt i Olas Volvo. Så syklet han til Vikjo, Dalen, Oasen, Haugesund, og det endte med knall og fall. Så tok han bussen til Nordbø Bedehus, Haugesund og Skudeneshavn og skravla med bussjåføren. Eller til Loftet på Åkra, der han fikk skyss hjem igjen. Han var jo heldig som hadde flere til å hjelpe seg, både nevøer, nieser, mamma Sigrid, hans søster (88), og ektefellene til nieser og nevøer. Dessverre ble han rammet av nedstengningen i kjølvannet av Corona-pandemien. Det ble nok ensomt. Jeg bor jo på Østlandet, så jeg prøvde å ringe litt til han og få ham til å fortelle om Nord-Amerika osv, siden jeg var en nysgjerrig engelsklærer. Han fortalte om studier i Kanada (økonomi og teologi), og om mange forskjellige sommerjobber der. Han jobba på båt og han jobba med tømmerhogst og bygging av kraftverk i vestlige Kanada. Onkel Einar fortalte f.eks. at om søndagen gikk de over ei mil til kirken til fots da han var student, gjerne i 20 kuldegrader i Saskatchewan. Jeg tror han studerte litt sammen med noen kamerater fra Haugalandet. Så bodde han i over 50 år i Seattle og giftet seg med Cathryn fra Idaho. De hadde flaks og vant bryllupsreise til Hawaii. De hadde mange fine turer rundt omkring in the State of Washington, gjerne i en svær Buick bil. Det er en stor norsk koloni i Seattle, og sikkert mange fra Karmøy. Han fortalte at på Thanksgiving i november hvert år hadde menigheten hans arrangert en diger gratismiddag med underholdning for hundrevis av mennesker, blant annet var det mange meksikansk-amerikanere der. Så han fortalte en del til meg på telefonen, men han led nok litt etter den sosiale nedstengningen under Corona-epiemien. Det er nok ekstra hardt for gamle, ensomme og egentlig sosiale og utadvendte onkler. Men du var en positiv mann, onkel Einar, og jeg vil minnes deg med glede.